Imagens da página
PDF
ePub

Non vult

Rex adqui

escere

dictis baronum.

"No tille prince no kyng it is no maner told
"To mak eft lokýng, ne deme þat dere was sold.
"Sir, fairere be wore, graunte vs þi curteysie,

66 pan parties pinched more, pe auantage set so hie,
66 þat þou may gyue with right, whan pou wille & how,
"pat salle not be þorgh sight demed of lesse pan pou.
"Put þe not so loub, to deme pi power fre,

"geld vs þat þou ouh, & we salle luf þe,
" & serue þe we wille alle at þin avis,

" & help pe at skille, to renne on þin enmys.

I He sent þam bode ageyn, schortely to say & here,

þer prayere was in veyn, to ese þam in no manere;
His wille & his anise, þat he asked certeŷn.
þei gede be partise, disputed per ageyn.

þe parties wer so felle altercand on ilk side,

þat non pe soth couth telle, whedir pes or werre suld tide,
Bot God þat is of myght, & may help whan he wille.
For for bope þe parties dight, & put þam in þis skille,
þat or Michelmesse pei suld reise to þe kyng

þe fiftend penie no lesse, for þer Chartre selŷng,

& for pe purale, set with certeyn bounde,
porgh be lond suld be delaied no lengere stounde,
On þat þei grantid, & abated alle per pro,

Whan þe kyng wild þam calle, to Scotlond suld þei go.

I

¶ zit our messengrs for Gascoyn were at Rome,

Foure lordes fulle fers, to here þe pape's dome,
þer foure at Rome ware, to areson þe pape,
pe right forto declare, & for pe parties so schape,

* Sic.

Το

To whom be right suld be of Gascoyn euer & ay, & porgh his decre pe pes pronunce a day.

þe pape Boniface tok Philip messengers, be

& ours in o place, sette þam to mete als pers,

& preched to pam alle, als þei sat in fere,
"Lordyng bus salle falle, as I salle say here.

"MEN say in your tuo londes ere men of grete resoun, Ecce qua

" & wele vnderstondes, & knowes per enchesoun.
"po ilk men so wise suld go, & enforme zour kynges,
"Withouten mo justise or trauaile of oper lordynges.
"þerfore gos ageýn, & tille zour kỳnges say,
"Bot þei with luf certeyn acorde in euen way,
" & if þei ne do, be Saynt Petir of Rome,
"Our courte salle ordeyn so on þam' so hard dome,
"At þe next feste þat comes of S. Andrew,

þat þei & alle per geste þat dome salle doute & rew.
¶ þe messengers þei zede, bare þei with þam no more,
I turne ageyn to rede of þe parlement we spak ore.

THE kyng gaf his sonne at þé parlement
Wales in to wonne, & Chestre shire to rent.
'Mustrelle & Pountif, þat er bizond þe se,
Prince he was vp rif, & erle also was he.

Of him pat held þer londes pei mad him alle homage,

To Scotlond now he fondes, to redy his viage,

[ocr errors][merged small][merged small][merged small]

papa dixit
Nunciis
Franciæ &
Angliæ.

With

Rex dedit Walliam filio suo.

[ocr errors]

With britti pousand Walsh redy at his banere,
Erles & barons als, bobe knyght & squiere

Alle com to Carlele, to conseil how were best,'
To passe pe Scottis se wele, to tak, to ward be West.
His fader also gede, & chefe pe Est side,

At Berwik opon Tuede, his ost did per bide.

Nuncius ALS bei were alle plenere to counseil & to schape,

papæ epiScopus de Spolete ve nit ad Re

gem.

So com a messengere fro Boniface he pape

be bisshop of Spolete, with a newe ordinance.

A noper him gan mete, comand fro pe kyng of France.

t

I herd neuer telle, for what maner discert,

þer on I most nede duelle, tille it com out aperte.
¶ þe kyng has be letter in hand, to trowe þat þei said,
be werryng in Scotland now is delaied & laid.

Ho com to Linliscow, & did per crie his pes,
& teld his barons how, pat nede behoued him ses.
Sipen he & his sonne turned toward be South,
be Marche als it was wonne, keped wardeyns couth.
¶ be turned to London, of þe treus to speke,

& feyply perto bondon, on no manere to breke.
Unto pe terme for told, of Saynt Andrewmesse,
be
þe pape did him hold, with gode sikernesse.

[ocr errors]

þe pape set pat terme, for his hoping was,

be pes pei suld afferme, for drede of hardere kas.

[merged small][merged small][merged small][ocr errors][merged small][merged small]

'KYNG Philip of France had erle William

A cheson for a chance, I ne wote whi it cam.
Charles to William hette, he suld him sauely lede
Unto pe parlement sette ageyn withouten drede..
Whan William was comen, & wende no tresoun,
Sone was he nomen, & don în prisoun.
Now is pe erle pus schent, bondon in iren & stele,
Philip to Flandres sent, & sesid it ilk a dele,
& mad suilk wardeŷns in his name to be,
Destroied at þe geyns, þat þei mot find or se,
Defoules per wýues, per douhtres lay bi,

4

þer lordes slouh with knyues, of fo had þei merci. ¶ þe tounes spak of þis, pe folk gadred aboute, To renne on pe Frankis, pei samned gret route. pei folowed on þam hard porgh out þat cuntre, þat Frankis & Pikard alle were fajn to fle. po þat fleih þei ferd vnto pe kyng of France, be kyng he it herd, tak he wille vengeance. Of knyght & of burgeis an oste he did relie, Bitauht it þe erle of Arteys, pat oste forto guye.

He did per no prow, he was first was doun,

2

A foule herlote him slowe, trut for his renoun;

& oper withouten numbir, þer names I may not telle,

Alle þei gede tille encumbir, & er went to Helle.

[merged small][ocr errors][merged small][merged small][merged small][ocr errors][merged small][merged small]

Bellum inter Franciam & Flandriam.

*Of

[merged small][ocr errors][merged small]

' Of Huneys er þei clene, Pikard & Burgoilloun, Of Bascel & Viene, of Braban & Bretoun. þat tyme no at a noþer had þe Frankis no foisoun, pei & alle pe toper þe Flemmynges laid þam doun. þat schame has zit non ende, no þat vpbraiding, þat on France salle lende, for falsnes of þer kỳng.' Now salle we turne ageyn tille our owen lessoun, Whan Charles courte is pleyn, I gyue it my malisoun. ¶ þe date was euenlik, a pousand pre hundred & tuo, "Whan þe erle of Karrik turned pe Scottis fro. Sir Umfrey Boun þe kyng his wife wedded pat gere Edward douhter þe kyng, Elizabeth þat clere. In alle pise spekýnges men gede þat wer wise Bituexen þise tuo kynges, þat no contek suld rise, Bot contene forth þe trew vnto pe Paske's terme Fro pe Saynt Andrew, so long þe pes to afferme. Of his þe kyng of France praied Sir Edward, þat with his sufferance & leue in forward Suffre pe Scottis to go, þat men þat he for sent. þe kyng tille alle po gaf leue, & þei alle went. I For perille of suilk goynges þe kỷng purueied to go, Sir Jon of Hastynges he was first of þo,

3

& Sir Emery þe Brette, to3 Goscoyn forto wende,
To bide pe terme sette, þe treus how it suld ende.

'Ne Normaund, ne Pi-
kard, ne ly Burgylloun, Ne
Vienays, ne Bascle, ne Bra-
ban, ne Bretouns, &c MSS.
Gall. 2 Le Count de Kar-
rýk les Escotz werpist As&c. Gall. 3 Sic.

genz le Rey Edward de gre
se rendist. Lỳ quens Vum-
fray de Boune cel an a fem-
me prist La fylle al Rey
Edward, Elizabeth est dist,

[ocr errors]
« AnteriorContinuar »