Non vult Rex adqui escere dictis baronum. "No tille prince no kyng it is no maner told 66 pan parties pinched more, pe auantage set so hie, "geld vs þat þou ouh, & we salle luf þe, " & help pe at skille, to renne on þin enmys. I He sent þam bode ageyn, schortely to say & here, þer prayere was in veyn, to ese þam in no manere; þe parties wer so felle altercand on ilk side, þat non pe soth couth telle, whedir pes or werre suld tide, þe fiftend penie no lesse, for þer Chartre selŷng, & for pe purale, set with certeyn bounde, Whan þe kyng wild þam calle, to Scotlond suld þei go. I ¶ zit our messengrs for Gascoyn were at Rome, Foure lordes fulle fers, to here þe pape's dome, * Sic. Το To whom be right suld be of Gascoyn euer & ay, & porgh his decre pe pes pronunce a day. þe pape Boniface tok Philip messengers, be & ours in o place, sette þam to mete als pers, & preched to pam alle, als þei sat in fere, "MEN say in your tuo londes ere men of grete resoun, Ecce qua " & wele vnderstondes, & knowes per enchesoun. þat þei & alle per geste þat dome salle doute & rew. THE kyng gaf his sonne at þé parlement Of him pat held þer londes pei mad him alle homage, To Scotlond now he fondes, to redy his viage, papa dixit With Rex dedit Walliam filio suo. With britti pousand Walsh redy at his banere, Alle com to Carlele, to conseil how were best,' At Berwik opon Tuede, his ost did per bide. Nuncius ALS bei were alle plenere to counseil & to schape, papæ epiScopus de Spolete ve nit ad Re gem. So com a messengere fro Boniface he pape be bisshop of Spolete, with a newe ordinance. A noper him gan mete, comand fro pe kyng of France. t I herd neuer telle, for what maner discert, þer on I most nede duelle, tille it com out aperte. Ho com to Linliscow, & did per crie his pes, & feyply perto bondon, on no manere to breke. þe pape set pat terme, for his hoping was, be pes pei suld afferme, for drede of hardere kas. 'KYNG Philip of France had erle William A cheson for a chance, I ne wote whi it cam. 4 þer lordes slouh with knyues, of fo had þei merci. ¶ þe tounes spak of þis, pe folk gadred aboute, To renne on pe Frankis, pei samned gret route. pei folowed on þam hard porgh out þat cuntre, þat Frankis & Pikard alle were fajn to fle. po þat fleih þei ferd vnto pe kyng of France, be kyng he it herd, tak he wille vengeance. Of knyght & of burgeis an oste he did relie, Bitauht it þe erle of Arteys, pat oste forto guye. He did per no prow, he was first was doun, 2 A foule herlote him slowe, trut for his renoun; & oper withouten numbir, þer names I may not telle, Alle þei gede tille encumbir, & er went to Helle. Bellum inter Franciam & Flandriam. *Of ' Of Huneys er þei clene, Pikard & Burgoilloun, Of Bascel & Viene, of Braban & Bretoun. þat tyme no at a noþer had þe Frankis no foisoun, pei & alle pe toper þe Flemmynges laid þam doun. þat schame has zit non ende, no þat vpbraiding, þat on France salle lende, for falsnes of þer kỳng.' Now salle we turne ageyn tille our owen lessoun, Whan Charles courte is pleyn, I gyue it my malisoun. ¶ þe date was euenlik, a pousand pre hundred & tuo, "Whan þe erle of Karrik turned pe Scottis fro. Sir Umfrey Boun þe kyng his wife wedded pat gere Edward douhter þe kyng, Elizabeth þat clere. In alle pise spekýnges men gede þat wer wise Bituexen þise tuo kynges, þat no contek suld rise, Bot contene forth þe trew vnto pe Paske's terme Fro pe Saynt Andrew, so long þe pes to afferme. Of his þe kyng of France praied Sir Edward, þat with his sufferance & leue in forward Suffre pe Scottis to go, þat men þat he for sent. þe kyng tille alle po gaf leue, & þei alle went. I For perille of suilk goynges þe kỷng purueied to go, Sir Jon of Hastynges he was first of þo, 3 & Sir Emery þe Brette, to3 Goscoyn forto wende, 'Ne Normaund, ne Pi- genz le Rey Edward de gre |